Olympiatoppen -- Sammen om de store prestasjonene

Utvikling av O-teknikk

Orienteringsløp kjennetegnes av at løperen selv må finne veien igjennom løypa ved hjelp av kart og kompass.

”Selvvalgt vei i ukjent terreng” er orienteringsidrettens egenart. Orienteringsteknikk er en svært sentral del av utviklingstrappa og er viet stor oppmerksomhet.

Opptrening av o-teknikk er en prosess som for nybegynneren starter med læring av kartets språk og anvendelse , til eliteløperen som uavhengig av terreng kan gjennomføre o-løp som om det var et rent terrengløp med merket løype. Utvikling av denne ferdigheten kan gjøres på ulike måter. Men det er etter lang erfaring kommet fram til gode metoder for hvordan en hensiktsmessig opparbeider god kart- og terrengforståelse. Utviklingstrappa angir en progresjon for dette.

Aktivitetene for utvikling av god o-teknikk i treningsmiljøene skal synliggjøre de muligheter naturen har som arena. Utfordringer, fart, spenning og muligheter som gjør at orientering skiller seg ut andre idretter. Orienteringsklubbene bør spille på de mulighetene orientering gir til å skape motivasjon for aktivitet og trening på orienteringsrelaterte aktiviteter. Vilt, vakker og rått!

Et eksempel: Natt - orientering er en aktivitet som kan benyttes som et spenningsmoment i treningen av unge utøvere. Å bevege seg i terrenget i mørket er et eventyr og gir en effekt utover det rent o-tekniske. Utøvere som tar seg fram i terrenget ved hjelp av kart i mørket får en sterk opplevelse.

Utviklingstrappa oppfordrer til større bruk av orienteringsidrettens spenningsmoment i innlæring av o-teknikk.


For anbefaling av o-tekniske øvelser for ulike alderskategorier henvises det til Nivåstigen for o-teknisk utvikling . Denne ligger vedlagt og på forbundets internettsider: http://www.orientering.no -> Trening.

Grunnforutsetninger for o-teknisk utvikling:

Det er fire grunnforutsetninger som må være til stede for å kunne oppnå o-teknisk utvikling:
  • Tilgang til kart
  • Tilgang til (variert) terreng
  • Gode tekniske utfordringer med riktig vanskelighetsgrad
  • Oppfølging og tilbakemelding til utøveren

Tilgang til kart

Opplæring av orienteringsferdigheter skjer i hovedsak gjennom praktisk utførelse. God kartforståelse kan bare opparbeides med mye tid i terrenget med kart. Derfor er det viktig at klubben har en kartplan som sørger for at det til enhver tid finnes god tilgang til oppdaterte kart i varierte terrengområder. Utøverne bør lære seg grunnleggende karttegning og ha forståelse for hvordan et moderne kart utarbeides.

Med bruk av moderne teknologi kan det lett utvikles gode kart til treningsformål over selv mindre terrengområder samt i ulike målestokker.

Tilgang til varierte terreng

Orienteringsforbundet oppfordrer klubbene til å være kreative i bruk av områder til trening av sine utøvere. For å bli en god kartleser må utøveren til enhver tid utfordres i nye og ukjente områder. Trening i kjente omgivelser vil kanskje føles trygt, men det gjør at utvikling av kart og terrengforståelse blir redusert. Eldre og mer kritiske utøvere kan legge opp gode teknikkøkter selv i kjente områder, mens en fersk utøver vil bruke lokalkjennskapen i stedet for kartet til å ta seg fram.

Et annet viktig argument for å tilstrebe stadig nye og ukjente utfordringer for utøverne er forståelse av at et kartsymbol kan oppleves forskjellig på ulike kart. Avhengig av geografisk beliggenhet vil ulike karttegnere framstille et kartsymbol slik at det vil oppleves forskjellig i terrenget, selv om det i følge kartnormen skal bety det samme. Dette kan vi kalle kartets dialekt. Forståelse av dette er meget sentralt i en god kartlesingsteknikk.

Eksempel:
Karttegnet Myr framstilles likt på alle kart. Men opplevelsen av myr i terrenget kan være temmelig ulik. I Norge ser vi dette godt med å sammenlikne myr i nordre deler av landet og på Østlandet. I Nord Norge er myrene lettløpte og innbyr til stor fart. En nordnorsk utøver vet at det er lurt å legge veivalg i myrene. På Østlandet derimot er myrene tungløpte. Her skal utøveren heller løpe oppe på rabbene hvor det er åpent og lettløpt.

Gode tekniske utfordringer med riktig vanskelighetsgrad

Et viktig mål med utviklingstrappa er at arbeidet med unge utøvere blir prioritert i langt sterkere grad enn i dag. Treningsmiljøet oppfordres til å tilpasse treninger og øvelser til utøvernes ferdighetsnivå. Med varierte utfordringer på riktig nivå vil utøveren føle at oppgaven mestres og lysten på nye utfordringer vil vokse.

Klubbene oppfordres til å ha allsidighet i den tekniske utviklingen, med ulike øvelser , distanser , terrengområder og kartskalaer.

Spennvidden i de ulike distansene fra Sprint til Langdistanse krever opptrening av ulike ferdigheter og en viss grad av spesialisering. Men samtidig er disse ferdighetene komplementære. Det vil si at teknikker for Sprint løp er med på å videreutvikle utøveren også på Klassisk eller Kortdistanse orientering, og motsatt. Eventuell spesialisering på enkeltøvelser anbefales først i de to øverste trinnene av utviklingstrappa.

Dagens eliteløpere opplever at Sprinttrening er med på å utvikle egenskaper som også gjør dem til bedre Langdistanseløpere. Tidlig o-teknisk spesialisering vil hindre utvikling av optimal o-teknikk og frarådes.

Oppfølging og tilbakemelding til utøver

Mestring og kontinuerlig utvikling fører til økt motivasjon og inspirasjon. Grunnlaget for mestring ligger i trygghet i egne ferdigheter. Tryggheten opparbeides med gode tilbakemeldinger på utførelse. Treningsmiljøet oppfordres til å bruke mye tid til å gi utøverne forståelse av kart og terreng, slik at utøverne stadig føler at de lykkes og bedrer sine ferdigheter.

Orientering er en kompleks idrett og utøverne trenger hjelp til å forstå hva de faktisk opplever/utfører i en treningssituasjon med kart. Forbundet ønsker derfor å oppgradere trenerrollen samt betydning av veiledning i arbeidet med orienteringsutøvere. Veilederen skal følge utøverne i skogen og observere. Med bakgrunn i observasjon er det lettere å gi utøveren konstruktive tilbakemeldinger. Observasjon kan foregå med enkeltindivider eller i grupper.

I rollen som veileder kan det brukes en trener eller andre som har nødvendig kunnskap til å kunne følge opp utøvere. I enkelte tilfeller kan utøvere følge opp hverandre. Fadderordninger mellom yngre og eldre utøvere kan også med hell brukes. Den yngre kan følge den eldre i deler av en løype og se hvordan den eldre utøveren oppfører seg i terrenget. Ved å diskutere underveis og bytte på å føre vil en oppnå en raskere forståelse av idrettens kjernepunkter.
Utøvere med tett oppfølging vil raskere tillære seg de nødvendige egenskapene i utviklingstrappa og ha en bedre forståelse av hvordan de kan arbeide for å bedre sitt ferdighetsnivå.

Nivåstigen. Et verktøy for o-teknisk utvikling

Norges Orienteringsforbund har Nivåstigen som et verktøy til bruk for o-teknisk utvikling. Nivåstigen er utviklet av Gunnar Hasselstrand og adoptert av NOF. Dette er metodisk oversikt over o-tekniske øvelser og angir en progresjon i opptrening av o-tekniske ferdigheter. Det er likevel viktig å understreke at nivåstigen ikke skal følges slavisk. Mange øvelser på et lavt nivå bør brukes i basistreningen selv for utøvere på et meget høyt nivå og øvelser høyt i nivåstigen kan introduseres til relativt unge utøvere.
Vanskegraden på øvelser kan lett endres ved for eksempel å variere lengde på strekk, bruke mer uoversiktlig terreng etc.

Eksempel:
Øvelser som er satt høyt i nivåstigen som er egnet for løpere på Trinn 1 og 2 i Utviklingstrappa:
Konsentrasjonsøvelser
Mestre uvante forhold
Selvstendighet


Øvelser som er satt opp lavt i nivåstigen som er egnet for eliteutøvere (trinn 4-6 i Utviklingstrappa)
Retningsløping uten kompass
Forenkling
Inn- utløping av poster
Varianter av å forstå karttegnene i nye terrengområder/land


Nivåstigen gir 7 ulike nivåer fra det enkle til det mest avanserte. Hvert nivå er igjen delt opp i mindre trinn. Øvelsene er ikke satt opp i noen prioritert rekkefølge innen hvert trinn. Det enkleste nivået dekkes også godt av arbeidsarkene og de øvrige produktene i "Trygg i Naturen med orientering". Ferdighetsmerkene som Tine Fjogstad og Kongsberg OL har utarbeidet, er også et godt redskap på disse trinnene.

Nivåstigen har en rekke øvelser. Klikk her for å gå til nivåstigen.


Klikk her for å gå til forsiden for utviklingstrapp orientering.




    Filer

    Ingen relaterte filer.