Olympiatoppen -- Sammen om de store prestasjonene

Utvikling av fysisk kapasitet

Orienteringsidretten har utviklet seg fra å være en idrett med en enkelt øvelse til nå å inneholde distansene Sprint, Mellomdistanse, Langdistanse (tidl. klassisk distanse) og stafett.

Konkurransetid i de ulike øvelsene har en spennvidde fra 10-150 minutter, i enkelte tilfeller enda lengre. Imidlertid er det fysiologisk de samme grunnleggende egenskapene som må opparbeides. Øvelser på 2 minutter og mer, er aerobe utholdenhetsidretter og trenger samme grunntrening.

Oppbygging av en høy aerob kapasitet er en lang og tidskrevende prosess. Det er derfor viktig at utøveren tidlig utsettes for et høyt aktivitetsnivå for å bygge et grunnlag for å drive kondisjonsidrett.

I en idrett som orientering er det gjerne vanskelig å måle hva som fører til gode resultater. I ungdoms- og helt opp i juniorårene kan god o-teknikk føre til at utøvere presterer gode resultat selv med middels utviklet utholdenhet. Følgene av dette kan da feilaktig bli at utøveren ikke bruker tilstrekkelig tid til fysisk trening. Utøveren opparbeider ikke nødvendig grunnlag til å tåle kommende treningsbelastninger med den fare for skade og stagnasjon som dette på sikt gir. Med skader menes her belastningsskader i muskulatur, sener eller ledd samt idrettsspesifikke skader som overtråkk og slag. Utøvere som neglisjerer en god progresjon er også letter utsatt for overtreningssymptomer.

Utviklingstrappas fysiske del beskriver en gunstig treningsprogresjon for å utvikle en høy aerob kapasitet og forebygge for unødvendig skadeproblematikk. Det er verdt å understreke at utviklingstrappas endelige mål er å sikre utøveren kontinuerlig utvikling og sikre en absolutt topp på seniornivå. Utviklingstrappa legger ikke opp til omfattende spesialisering mot mesterskap i unge årsklasser da dette erfaringsmessig fører til utbrenthet og manglende fokus på de egenskaper som på sikt vil føre til størst uttelling.

Opparbeidelse av nødvendig aerob kapasitet krever god kunnskap om trening. En kunnskap treningsmiljøene må sørge for er tilstede og kontinuerlig holdes ved like. Det er verdt å understreke at utviklingstrappa er et redskap for å synliggjøre nødvendige treningsbelastning, og erstatter ikke nødvendigheten av gode trenere i klubbene.

Intensitetskala

Utviklingstrappa bruker Olympiatoppens intensitetsskala for å angi intensitet i treningsarbeidet. Orienteringsforbundet råder at treningsmiljøene skal innføre denne modellen for sine utøvere. Dette for å opparbeide et felles språk for å kunne utveksle treningserfaringer. Det er sentralt at treningsmiljøet forstår begrepene som ligger i intensitetskalaen. En enkel forklaring til denne skala finner du i tabell vedlagt bak.

Testsystem

For å kunne måle virkning av trening og dokumentere framgang oppfordrer Orienteringsforbundet til økt bruk av testing av utøverne. Orienteringsløp er en ”ikke målbar” idrett og fysiske tester er et redskap for å måle om utvikling finner sted. Det er verdt å understreke at tester skal virke stimulerende og gi utøveren økt motivasjon. For de nedre trinn av utviklingstrappa er det viktig at resultater fra tester blir brukt positivt slik at utøveren får en god opplevelse av å bli testet. Utøveren bør i første omgang måles mot seg selv for spore til framgang framfor absolutte krav. Trener og klubb har en viktig oppgave i å ufarliggjøre tester for de yngre utøverne.

For eldre utøvere vil testene gi klare tilbakemeldinger på hvor de står i forhold til krav satt i utviklingstrappa og igjen krav til endringer i treningsregime for å oppnå hensiktsmessig utvikling.

Utviklingstrappa foreslår kun å teste aerob kapasitet. Detter er den klart viktigste egenskapen for løping i skogen og det bør også gjenspeiles i utøverens testregime.

Klubbene oppfordres til å ta vare på testresultatene. Dette for å kunne se om det foregår noen endringer i kapasitet hos enkeltutøveren eller hele gruppen over tid.

Utviklingstrappa foreslår følgende testsystem for regelmessig måling av de fysiske egenskapene.
Tabell 3


Tabell 3
1: Terrengtest:
Terrengtest er løpetest over en fast distanse. Løypen bør ha en varighet på minimum 15 minutter og maksimalt 45 minutter. Løypa bør legges så likt et o-løp som mulig og inneholde både tungt, småkupert og lett terreng, myr, hogst, sti og vei. Løypa må merkes nøyaktig likt fra gang til gang. Løypa bør gå i terreng som ikke vil forandre seg mye over tid eller hvor været vil påvirke resultatene i stor grad. Løypa bør ha faste steder for mellomtider slik at det kan avsløre hvor hver løper har sine styrker og svakheter. Resultater bør oppbevares på en systematisk måte av treningsansvarlig i klubb. (Ved bruk av EMIT-brikker i tidtakingen er det lett å ta vare på data) Svakheten med denne testen er dårlige muligheter for sammenlikning av resultater med utøvere fra andre distrikt, eller med tidligere løpere. Det er derfor vanskelig for utøveren å vite om nødvendig kapasitet er tilstede. I så måte ansees 3000 meter baneløp som en bedre og mer målbar test.

Orienteringsforbundet vil arbeide for å lage faste teststeder og tidspunkter hvor mange utøvere fra et større distrikt kan testes samtidig. Testløypen kan også arrangeres lokalt i ulike klubber.


2: 3000 meter test på bane
Baneløp er den mest målbare og sikre testen klubbmiljøene kan bruke på å måle aerob kapasitet. Den har relativt like forhold hver eneste gang og måler på en god måte utøverens aerobe kapasitet. Testen kan gjennomføres året rundt i områder hvor det ikke er snø i vinterhalvåret. Denne typen test brukes av flere utholdenhetsidretter som ligger under Olympiatoppens paraply.

3: Laboratorietester
D enne typen tester er for godt utviklede løpere fra junioralder. Orienteringsforbundet ønsker ikke at klubbene skal bruke resurser på denne typen tester. Alle typer systematiske laboratorietester er et forbundsansvar.

For klubber eller enkeltutøvere kan løp i motbakke over en distanse på 10-30 minutter gi en god pekepinn på aerobkapasitet. Bedret aerob kapasitet vil måles på raskere løpstid under like forhold i samme løype.

Klikk her for å gå til forsiden for utviklingstrapp orientering.


    Filer

    Ingen relaterte filer.