Olympiatoppen -- Sammen om de store prestasjonene

Råd fra fagavdeling for idrettspsykologi

Før pubertet

Det overordnede målet for barns deltagelse i idrett før puberteten er at de opplever å være en del av et miljø hvor de inkluderes og trives, og hvor hver og en får mulighet til å vise og utvikle ferdighetene sine. Dette er en tid hvor barna går gjennom en kognitiv modningsprosess. I tidlig ungdomsalder (rundt 12 år), utvikler barn fullt ut moden forståelse av ferdigheter. Da forstår de blant annet at innsats ikke påvirker utfallet av oppgaver der resultatet påvirkes av flaks. De forstår da også at en person som presterer like bra med mindre innsats eller presterer bedre med like mye innsats, har bedre ferdigheter. Moden forståelse av ferdigheter danner grunnlaget for hvordan de vurderer egne ferdigheter eller suksesser. Det er to måter å vurdere dette på:

  1. En vurderer sine ferdigheter ut i fra tidligere prestasjoner.
  2. En vurderer sine ferdigheter ved å sammenligne seg med andre. Personlig fremgang alene vil her ikke være tegn på kompetanseøkning. En forventer også at de opplever å være like gode som de andre med mindre innsats eller bedre med lik innsats.

Punkt nr 1 er det vi kaller å være mestringsorientert. Punkt 2 er det vi kaller å være resultatorientert. Det er ikke slik at en enten er mestringsorientert eller resultat-orientert. En kan være høy eller lav på begge. Det viser seg likevel at personer som scorer høyt på mestringsorientering har høyere innsats, høyere grad av opplevd kompetanse, har mer positive følelser og har mer indre motivasjon. Personer som er mest resultatorienterte viser lavere innsats, lavere grad av opplevd kompetanse, mindre positive følelser og har mindre indre motivasjon. Likevel kan resultatorienterte utøvere som også har gode ferdigheter, prestere svært godt. Men i perioder med mye motgang vil en resultatorientert utøver raskere miste selvtilliten fordi de sammen-ligner seg så mye med andre. Vedvarer motgangen over tid er sannsynligheten større for at utøveren slutter. Det er ikke nødvendigvis noen forskjell mellom de som er mest resultatorienterte og de som er mest mestringsorienterte når det gjelder ønsket om å vinne. Den store forskjellen mellom dem er hva de legger til grunn for vurdering av egen suksess og nederlag.

Holdninger og adferd fra foreldre og trenere har stor betydning for om unge utøvere blir mest mestringsorientert eller mest resultatorientert. Det er derfor viktig at en setter fokus på at barn skal ha det gøy når de driver idrett. Vær tydelig på at hensikten med treningen er å utvikle ferdigheter og resultater på lang sikt og ikke først og fremst å oppnå resultater på kort sikt.

Den relative alderseffekten kan bidra til at barn født på ulik tid i samme år, kan være på forskjellig sted i modningsprosessen. Dette kan påvirke barns ferdighetsutvikling.

Trenere og foreldre har i denne fasen ansvar for det praktiske arbeidet med å utvikle og opprettholde et godt motivasjonsmiljø for alle barna som deltar. Treningsmiljøet skal preges av idrettsglede og utvikling av motivasjon, selvtillit og god selvfølelse. For å etablere et miljø som ivaretar og utvikler disse elementene anbefaler vi at dere:

  • Tilegner dere god kunnskap om begrepet motivasjon og om hvordan en kan skape et godt motivasjonsmiljø.
  • Gir hvert enkelt barn oppgaver og utfordringer de har forutsetninger for å mestre uavhengig av ferdighetsnivå og fysisk og psykisk modning. For lette aktiviteter kan bli kjedelige og for vanskelige kan øke angst og frustrasjon.
  • Definerer suksess ut i fra utvikling, innsats og læring. Dette bidrar til at barn søker optimale utfordringer, viser nysgjerrighet og opplever suksess ut i fra sin egen fremgang.
  • Gir barna positive, konstruktive og konkrete tilbakemeldinger slik at de får hjelp til å mestre sine oppgaver.
  • Legger vekt på at barna får oppleve glede og trivsel gjennom høyt aktivitetsnivå og ved å involvere utøverne i valg av aktiviteter. Det er viktig for varig motiva-sjon at barn får positive opplevelser gjennom deltagelse i idrett.
  • Lærer barna at det å gjøre feil er en naturlig del av læringen. Legg vekt på at suk-sess er personlig forbedring.
  • Gir oppmuntring og forteller barnet hva det kan gjøre annerledes dersom det gjør en feil. Dette virker positivt på opplevelsen av egne ferdigheter og følelse av kontroll. Slike opplevelser stimulerer til videre innsats.

Under pubertet

Utvikling av egen identitet og god selvfølelse er svært viktig i ungdomsårene. Igangsettingen av puberteten er en sentral hendelse i livet til de unge. Dette er en periode som kan fortone seg som utfordrende for mange. Det skjer endringer på mange områder i livet. Løsrivelse fra foreldre står sentralt. De unge skal samtidig finne ut av hvem de er og hva de står for. Det forventes også at de unge begynner å ta mer ansvar for egen utvikling, både i idretten og i livet generelt. Trenere og andre viktige voksne må i denne fasen stille krav og ha forventninger som samsvarer med den enkeltes utviklingsnivå og det bilde han/hun har av seg selv. Dette bidrar til at de unge får gode mestringsopplevelser og positiv identitetsutvikling.

Vi anbefaler:

  • Vær tydelig på hva det vil si å ta ansvar for egen utvikling.
  • Skryt av de som faktisk tar ansvar.
  • Tilpass kravene til den enkeltes utviklingsnivå.

Dette er en periode som for mange kan være vanskelig på grunn av hormonelle og kroppslige endringer. Naturlige endringer i kroppssammensetning kan påvirke prestasjoner. Jenter får økt fettmasse som følge av hormonelle endringer. Noen kan oppleve stagnasjon eller tilbakegang i sin idrett. En må fortelle utøverne at dette er en fase som går over og at de må ha tålmodighet. Sett fokus på aktiviteter som utøver mestrer og opplever fremgang i.

Det er viktig å understreke at de unge skal lærer seg å ha flere kriterier for suksess. Dette kan bygge selvtillit/mestringstro selv når resultatene uteblir. Trenere må sette fokus på prosessmål og arbeidsoppgaver som kan bedre treningskvaliteten. Selv om dette er spesielt viktig for jenter under puberteten, så er mestringsorientering like viktig for gutter. Disse elementer er sentrale for motivasjon, håndtering av stress og evne til å holde fokus. Oppgaver og ansvar skal øke i takt med at de unge modnes og utvikler seg. Sammen med ros og positive tilbakemeldinger fra omgivelsene gir dette grunnlag for positiv identitetsutvikling.

Deltagelse i konkurranseidrett kan ha betydning for hvordan identitet og selvfølelse utvikles. Utvikling av identitet som idrettsutøver er positivt så lenge de unge også utforsker andre sider av selv. I puberteten skal de unge utvikle flere sider av sin identitet. De skal være mer enn bare en idrettsutøver og mer enn sine prestasjoner. Utvikling av god selvfølelse er helt sentralt. Selvfølelse handler om menneskets iboende verdi og det å være glad i seg selv. Det handler om det å være trygg på at en er verdifull, en interessant person og god nok bare ved å være seg selv, helt uavhengig av prestasjon. Et dårlig selvbilde kan for eksempel gjøre at en ubetydelig feil blir tegn på personlig nederlag og at man opplever av at man ikke er god nok som person. Ungdom i denne alderen kan være sårbare for å utvikle mer alvorlige problemer. Både blant gutter og jenter kan det oppstå utfordringer med tanke på kropp og kosthold. Særlig hos jenter kan det være risiko for å utvikle spiseforstyrrelser.

Det er viktig å skille mellom selvfølelse og selvtillit. Både trenere og utøvere må derfor få kunnskap om hva begge begrepene betyr. Selvtillit er relatert til prestasjon (hva du gjør), mens selvfølelse er relatert til den du er (se avsnittet over).

Vi anbefaler:

  • Gi de unge tilbakemelding, ros og anerkjennelse for den de er, og ikke bare det de gjør.
  • Gi de unge rom til og utforske flere sider av seg selv.
  • Snakk med de unge om at det å være 24-timers utøver ikke betyr at man skal tenke på idretten sin 24 timer i døgnet. Det er viktig å bruke tid på andre ting enn idrett, for eksempel å være sammen med venner og familie, gjøre skole-arbeid og dyrke andre interesser.

Overgangen fra ”under pubertet” til ”etter pubertet” er spesielt viktig for utøvere med høge idrettslige mål. Dette er ofte overgangen mellom junior- og seniorklassen. Utøveres ambisjoner om å lykkes i denne perioden er sterk. De ønsker å innfri for- ventninger fra andre som er viktige for dem. Samtidig er de usikre på om de vil lykkes. Dette kan føre til mer stress og økt følsomhet for påvirkning fra andre. Vi anbefaler:

  • Gi utøverne mye støtte og oppfølging i denne perioden.
  • Sett ekstra fokus på betydningen av egenutvikling fremfor sammenligning. Dette er viktig for å opprettholde motivasjon og selvtillit. Ensidig fokus på resultat kan være en medvirkende årsak til redusert selvtillit når de skal evaluere sine prestasjoner.
  • Trenere og utøvere skal evaluere prestasjonsmål og prosessmål, i tillegg til resultatmål. Trenere skal gi positive og konstruktive tilbakemeldinger. Dette påvirker utøveres opplevelse av gode ferdigheter og god kompetanse.

Etter pubertet

Dette er den første fasen av voksenlivet. De som før og under puberteten har klart å opparbeide trygghet i seg selv og i relasjon til andre, står godt rustet til å møte de utfordringer som kommer. Grunnleggende trygghet gjør at vi tåler mer og er mer fleksible, samtidig som vi er stand til å ta mer ansvar. Unge mennesker som ikke har opparbeidet denne tryggheten kan være mer sårbare og kan oftere trekke seg vekk fra sosiale relasjoner.

I idretten er dette en periode som preges av økt treningsmengde, flere konkurranser, mer reiseaktivitet, mer spesifikk trening og økt fokus på prestasjon. For å mestre dette må utøvere har etablert meget gode restitusjonsrutiner. Dette gjelder også for å hente seg inn igjen mentalt.

I denne perioden er det viktig at utøverne har utviklet god selvinnsikt og selvstendighet med tanke på å vurdere hva de tåler av trening og totalbelastning. De må ha kunnskap om hvordan totalbelastningen påvirker utøveres restitusjon. Gode rutiner for trenings- og konkurranseplanlegging er viktig i denne fasen. Utøverens evne til å organisere sin hverdag innenfor det man kan tåle og trives med kan bli avgjørende for videre prestasjonsutvikling. De som er rundt utøveren må også ha god oversikt over utøverens totale forpliktelser (studier, jobb, trening, relasjonelle forhold m.m).

Utøvere i denne perioden må lære seg å like det konkurransepresset de møter på høyt nivå. De må også trives med å gjøre nødvendige prioriteringer. Utøvere i denne fasen må lære seg å håndtere motgang konstruktivt. De må lære av de periodene hvor prestasjonen stagnerer eller ikke utvikler seg slik de ønsker eller hadde forventet.

Det er naturlig at utøvere nå får stadig mer medbestemmelse. De har god kompetanse, både om sin idrett og om seg selv som idrettsutøvere. I de fleste idretter vil utøvere etter puberteten bruke mer tid på idretten sin. De er mye på reise sammen med trener og andre utøvere. Dette gjør at gode relasjoner innad i laget og til treneren blir enda viktigere. Vi anbefaler:

  • Lag rutiner slik at trenere kontinuerlig har oversikt over den enkelte utøvers totalbelastning. Dette gjelder også ting som skjer på andre arenaer i livet enn i idretten. Dersom noe skjer som kan øke totalbelastningen: vurder umiddelbart om det krever tiltak med tanke på trening og restitusjon.
  • Lag gode restitusjonsrutiner, også for mentalt restitusjon. Lær utøverne hvor-dan de kan restituere mentalt ved hjelp av blant annet avspenningsteknikker og oppmerksomhetstrening. Vær tydelig på at dette er viktig for å kunne prestere optimalt over tid.
  • Utøverne skal inkluderes i relevante beslutningsprosesser. Lytt til utøvernes tilbakemeldinger på treningen. Utøverne kjenner kroppens signaler og føler om de trener på overskudd eller ikke.
  • Ta deg/dere tid til å bli kjent med utøverne og vis interesse for hvordan de har det i hele sin tilværelse, ikke bare som idrettsutøver.
  • Lag faste møtepunkter mellom trener og utøver slik at det skapes en dialog. Dette gir trenere mulighet til å følge med på hvordan den enkelte har det, både på og utenfor idrettsarenaen. Sett opp en liste med relevante spørsmål slik at dere får den informasjonen som er nødvendig.

Anbefalt litteratur:

«Idrettens mentale treningslære», Pensgård, Hollingen og Keeping, Gyldendal 2006

    Filer

    Ingen relaterte filer.