Olympiatoppen -- Sammen om de store prestasjonene

Råd fra fagavdeling for idrettsernæring

Utvikling av gode ernæringsvaner før puberteten kan skape grunnlag for positiv langsiktig utvikling av barn og barns helse. Ansvaret for mat og drikke vil i hovedsak ligge hos trenere og foreldre i denne fasen. Etterhvert skal barna gradvis inkluderes i matlaging. Foreldre og trenere må få kunnskap om gode ernæringsrutiner som barn kan benytte i og utenfor idretten. Trivsel rundt mat og måltider skal være hovedfokus denne perioden.

Før pubertet

  • Mengde av mat og drikke skal tilpasses til aktivitetsomfanget. Dette er viktig for å sikre energi til vekst og aktiviteter.
  • Utvikling av god måltidsrytme for å møte økt energibehov hos aktive barn i vekst. Med god måltidsrytme mener vi faste måltider med frokost, lunsj, middag og kvelds, samt 1-2 mellommåltider.
  • Utøvere skal ikke gå på trening sultne og de skal ha med seg drikke og et lite måltid til bruk rett etter treningen, for eksempel en frukt eller yoghurt.
  • Vann er den viktigste tørstedrikken. Svak saft kan brukes på trening ved behov, for eksempel ved langvarig aktivitet eller konkurranser.
  • Praktisk tilbereding av mat og drikke gjøres av foreldre og trenere, men utøvere skal gradvis inkluderes.
  • Utøvere som av ulike årsaker skal unngå matvarer/matvaregrupper, bør få ernæringsveiledning av kompetent helsepersonell tidlig for å unngå mangel-tilstander og sikre tilstrekkelig variasjon i kosten. Eksempler på dette kan være en utøver med matvareallergi/intoleranse.

Under pubertet

Trivsel rundt måltidene og kunnskap om endringene i kropp og vekt er viktig under puberteten. Det er ofte spesielt viktig for jenter i denne perioden. Kunnskap om praktisk idrettsernæring bidrar til at utøverne kan nyte maten samtidig som de vet at de har tatt smarte valg. Det er trenernes og foreldrenes ansvar å skape et miljø preget av trivsel, kunnskap og trygghet. Dette kan gjøres ved å snakke om endringene i puberteten og konsekvenser av disse. Hensikten med å skape et slikt miljø, er å øke selvtilliten og forebygge at unge utøvere utvikler et problematisk forhold til mat, kropp og vekt.

  • Utøvere skal selv ta ansvar for å videreføre rutinene som er etablert tidligere (se forrige avsnitt) med hjelp fra foreldre og trener.
  • Utøvere må få økt kunnskap om teorien bak rutinene. For eksempel om hvorfor det er hensiktsmessig å spise og drikke regelmessig og planlegge måltider i forhold til treningsøkter.
  • Utøvere må få økt matvarekunnskap/matlagingskunnskap. Da kan de selv lage egne måltider og variere mellom ulike matvarer som dekker behovet for alle næringsstoffer.

Etter pubertet

Denne perioden er ofte preget av økt treningsmengde, flere konkurranser, mer reiseaktivitet, mer spesifikk trening for eksempel høydetrening, og økt fokus på prestasjoner. Dette forutsetter at utøvere etablerer meget gode restitusjonsrutiner. Det krever at de tar ansvar for planlegging og praktisk tilrettelegging, samtidig som de setter fokus på optimal treningskvalitet i hver økt. Kostholdet bør periodiseres og individualiseres og ses i sammenheng med treningen, for å forebygge sykdom, skader og overtrening. Mat og drikke kan lett bli ensidige rutiner, men det er viktig å bevare både variasjon i og trivsel rundt måltidene.

  • Først når utøvere er over 18 år, konkurrerer internasjonalt og har etablert optimale ernæringsrutiner, kan bruk av kosttilskudd og manipulering av vekt vurderes for at utøvere skal øke prestasjonen.
  • Utvikling av forståelse for sammenhengen mellom ernæring, prestasjon og helse.
  • Utvikling av mer detaljert kunnskap om mengde og type mat og drikke i forhold til trening og konkurranse. Hensikten er å kunne «skreddersy» et optimalt, individuelt opplegg.
  • Utøverne skal selv ta ansvar ernæring og trening.
  • En må opprettholde trivsel og matglede.

Anbefalt litteratur:

“Clinical Sports Nutrition», Louise Bruke og Vicki Deakin 4.utgave , McGraw-Hill 2009

    Filer

    Ingen relaterte filer.