Olympiatoppen -- Sammen om de store prestasjonene

Råd fra fagavdeling for teknikk og motorikk

Begreper og definisjoner

Motorisk læring
Bevegelser og handlinger som fører til varige endringer i en utøvers evne til å utføre motoriske ferdigheter eller reagere motorisk.

Motorikk
En utøvers evne til bevegelse. Avgjørende for denne evnen kan være utøverens forutsetninger som f.eks.:

  • Mobilitet; bevegelsesutslag gjennom en leddkjede/arbeidskjede
  • Stabilitet; kontroll over ledd og leddkjeder som grunnlag for optimal kraftoverføring
  • Koordinasjon; evne til samordning av kroppsbevegelser i forhold til hverandre og omgivelsene

Teknikk
En utøvers løsning av en bevegelsesoppgave

Taktikk
En utøvers handlingsvalg

Ferdighet
En motorisk aktivitet som har en bestemt målsetting

Taktisk-tekniske ferdigheter
En utøvers evne til å ta gode handlingsvalg og utføre dem på en effektiv måte til riktig tid.

Råd

Før pubertet

Før puberteten skal barn lære grunnleggende motoriske ferdigheter og stimuleres helhetlig for å gi rik bevegelseserfaring, I denne fasen skal barn stimuleres til, og det skal legges til rette for uorganiserte aktiviteter. Lek og variasjon skal være med i metodisk oppbygget aktivitet. Barn skal utvikle grunnleggende motoriske ferdigheter under varierte betingelser som for eksempel på is og snø og i vann.

  • Sett fokus på mestring og læring
  • Hovedinnholdet i varierte aktiviteter skal være grunnleggende motoriske ferdigheter som å løpe, hoppe, hinke, svinge, kaste osv.
  • Skap variasjon ved at barn er med i 2-3 forskjellige idretter
  • Idrettsspesifikk trening skal gi barn god skolering i idrettsspesifikke teknikker på grunnteknisk nivå. Skolering betyr læring og mestring av bevegelser og teknikker i den idretten barnet driver. – Et eksempel fra håndball: unge spillere kan benytte flere typer baller, for eksempel medisinballer, kuler, tennisballer og håndballer, for å utvikle et stort repertoar av kastbevegelser. Et eksempel fra en individuell idrett: unge langrennsløpere kan drive rulleskileik i en skatepark for å utvikle et stort balanserepertoar. – Omfanget av variert aktivitet er avhengig av idrett.

Under pubertet

Under puberteten skal barn og ungdom lære å trene. Ved teknisk-/motorisk- trening i denne fasen skal vi ha fokus på å ta vare på og utvikle utøverne i en periode som for mange kan fortone seg vanskelig på grunn av hormonelle og kroppslige endringer.  Gjennom fokus på mestring i teknikktreningen bidrar vi til å bygge selvtillit. Vi må også utfordre unge utøverne til å se sammenhenger i treningen med utgangspunkt i øving på teknikk.

  • Barna skal få oppleve å lykkes mer enn å utfordres. Utvikling av bevegelses- kompetanse skal skje ved fokus på mestring og økt forståelse. Dette gir grunnlag for utvikling av kognitive ferdigheter.
  • Idrettsspesifikk teknikktrening skal suppleres med trening av tekniske forut-setninger som for eksempel mobilitet og stabilitet. Treningsmetodikken i den enkelte idrett må bidra til å sikre utvikling av teknikk. Dette kan vi blant annet få til ved å benytte idrettsspesifikke oppvarmingsøvelser som har med mobilitets- og stabilitetsøvelser. – Et eksempel fra individuell idrett, skøyter. Teknikktrening på sklibrett med fokus på kvalitet: øvelser for hofte- og bekkenstabilitet med strikkbelastning sideveis i skøytegang påvirker mobilitet i dyp skøyteposisjon stående på gulv. – Et eksempel fra lagidrett, fotball; øke bevissthet for måten spilleren behandler ballen på og måten spilleren forflytter seg på, for eksempel ved retningsendringer. Dette kan en også fokusere på ved trening av akselerasjon og retardasjon,
  • Økter med spesifikke teknikk skal være en naturlig del av treningen. Hyppighet og omfang av slike økter bestemmes av idrettens egenart.
  • Spesifikk variasjon i teknikktreningen er viktigere enn variasjon ved bruk av generelle bevegelser.
  • Ved hjelp av teknikktrening skal en bygge opp et felles språk, og en må kommunisere med utøverne både gjennom følelser og bilder.

Etter pubertet

Etter puberteten skal unge utøvere lære å konkurrere. Ved teknikktrening må en i denne fasen sette fokus på å øve opp utøvernes evne til å benytte gode bevegelses-mønstre på konkurransearenaen. Gjennom konkurransene skal de unge nå også lære å utvikle tekniske-taktiske ferdigheter. Ved større spesifikk variasjon i treningen, skal utøverne lære å benytte økte spesifikke fysiske ressurser til å tilpasse sin teknikk i ulike konkurransesituasjoner.

  • Bruk tid på å utvikle biomekanisk kunnskap og kompetanse som grunnlag for utvikling av teknikk og forståelse for gode bevegelsesløsninger.
  • Sett fokus på å utvikle utøverens evne til å gi seg selv feedback.
  • Sett fokus på å utvikle teknikk og ferdigheter på tvers av treningsarenaer. For eksempel kan en ung langrennsløper utvikle teknikk på «parketten». Dette kan overføres til skiløping ved hjelp av imitasjonsøvelser.
  • Med økende utviklingsnivå må arbeid med individuelle tilpasninger og løsninger av idrettsspesifikk teknikk trappes opp.
  • Fokus for trening av spesifikke fysiske ressurser skal i denne fasen være utvikling av teknikk. Et eksempel fra individuell idrett, langrenn: øvelser i et trekkapparat (styrke) eller ved å kaste medisinball mot gulvet (eksplosivitet) der en imiterer posisjoner og bevegelser i staking. – Et eksempel fra lagidrett, håndball: Par- og individuelle øvelse med strikkbelastning der en imiterer ulike forflytnings-mønster på banen. Strikken gir styrkebelastning. Gjennom teknikktreninger skal utøveren også øve på å utvikle evne til ta avgjørelser og ansvar for veivalg i utvikling av egne tekniske ferdigheter.

Anbefalt litteratur:

“Motor Learning and Performance: A Situation-based Learning Approach”, Richard A. Schmidt, Human Kinetics 2008

    Filer

    Ingen relaterte filer.