Olympiatoppen -- Sammen om de store prestasjonene

Myggoverførte sykdommer

Zikafeber

Zikafeber forårsakes av zikavirus som hovedsakelig overføres med mygg (gulfebermyggen Aedes aegypti). De store utbruddene av zikafeber i store deler av verden i 2015 og 2016 har avtatt, men zikavirus kan fortsatt forekomme endemisk som sporadiske tilfeller. Sykdommen gir normalt et mildt sykdomsbilde, men hos smittede gravide kan viruset forårsake skader på fosteret.

Opptil 80 prosent av de som smittes med viruset får ingen symptomer eller plager. For de som utvikler symptomer er tiden fra smitte til utbrudd av sykdommen (inkubasjonstiden) vanligvis 3-12 dager. Symptomene er for de aller fleste milde og varer 2-7 dager med feber, øyebetennelse, leddsmerter og utslett. Symptomene kan være vanskelig å skille fra andre myggoverførte sykdommer som denguefeber og chikungunyafeber. Det finnes ingen vaksine eller spesifikk medisinsk behandling mot zikafeber.

En blodprøve kan påvise om man er eller har vært smittet med zikaviruset. Testing kan være aktuelt ved symptomer på zikafeber, hos gravide som har oppholdt seg i et område med zikavirus og ved nevrologiske og autoimmune komplikasjoner som Guillain-Barré syndrom.

Klikk her for algoritme for testing (FHI)

Reiseråd zikaberørte områder

Zikafeber forekommer i en rekke land i verden, men ofte som sporadiske enkelttilfeller med svært lav risiko for smitteoverføring til tilreisende.

Klikk her for oversikt over områder og land med særlig risiko for zikasmitte (FHI)

Det er ikke nødvendig å ta spesielle forholdsregler etter hjemkomst fra disse områdene dersom man er symptomfri.

Det finnes ingen vaksine mot zikafeber. Beskyttelse mot myggstikk er derfor det viktigste forebyggende tiltaket, også med tanke på risiko for andre myggoverførte sykdommer. Det er viktig å være klar over at myggen som sprer zikaviruset også biter på dagtid.

Forebyggende tiltak mot myggstikk

  • Bruke klær som dekker kroppen (langermet skjorte, lange bukser og sokker)
  • Bruke myggmidler, eventuelt sove under myggnett og sprøyte boligen med insektmiddel. Myggmidler bør benyttes også på dagtid og innsmøringen gjentas ved svetting.
  • Best beskyttet er man ved å oppholde seg innendørs etter solnedgang og ved bruk av myggnett rundt sengen og myggnetting i dører og vinduer. Myggen gjemmer seg ofte under senger og møbler og inne i skap.
  • Myggen tiltrekkes av lys i skumringen. Lyset bør derfor ikke slås på før dører og vinduer er lukket. Rom med luftkondisjoneringsanlegg er vanligvis myggfrie.

Seksuell smitte

Etter gjennomgått infeksjon vil viruset være i blodet i ca. 1 uke, men viruset kan være i skjedesekret i ca. 2 uker og i sæd i opptil 3 måneder etter smittetidspunktet. Viruset kan derfor overføres seksuelt i lang tid etter man blir smittet med viruset. Bruk av kondom ved seksuell aktivitet vil redusere risikoen for smitte. Etter reiser til land med zikasmitte, anbefales det å vente 2 mnd for kvinner og 3 mnd for menn med graviditet, evt å få tatt en zikatest 4 uker etter hjemkomst. Zikavirus kan forårsake alvorlige fosterskader hvis moren blir smittet i svangerskapet (oppstår hos 5-7%), risikoen er størst ved smitte i første og andre trimester. Kvinner bør bruke trygg prevensjon for å unngå å bli gravid under opphold i områder med forekomst av zikafeber.

For mer informasjon: http://www.fhi.no/

Denguefeber

Denguefeber er den vanligste myggoverførte sykdommen i verden. Dengueviruset overføres via bitt av infisert mygg (Aedes-mygg). Store utbrudd de senere årene har særlig forekommet i Asia, Karibia og Sør-Amerika. Populære reisemål hvor det er risiko for å pådra seg denguefeber er bl.a.: Thailand, India, Pakistan, Sri Lanka, Filippinene, Malaysia, Indonesia, Kambodsja, Vietnam, Brasil, Cuba, Mexico og Colombia. Sykdommen opptrer oftest i regntiden, rammer hovedsakelig lokalbefolkningen, mest barn.

Inkubasjonstiden er vanligvis 4-7 dager (2-14 dager).

Denguefeberviruset gir akutt febersykdom av 2-7 dagers varighet med minst to av følgende symptomer: hodepine, smerter bak øynene, muskelsmerter, leddsmerter, utslett, blødninger i huden, munn- eller neseblødning, nedsatt antall hvite blodlegemer.

En blodprøve kan påvise om man har eller har hatt sykdommen. Det er utviklet en vaksine, men den er ikke allment tilgjengelig i Norge.

Det finnes ingen spesifikk behandling. Forebyggende behandling ved å unngå myggstikk er derfor viktig.

Forebyggende tiltak

  • Unngå myggstikk ved påkledning, myggmidler og impregnerte myggnett. Myggen er mest aktiv rett etter soloppgang og timene før solnedgang, men kan også bite midt på dagen.
  • Unngå vanntønner og andre ansamlinger av stillestående vann, som vannfylte blomsterpotter, bildekk, dreneringskanaler og vanskjøttede svømmebasseng da det er ideelle steder for mygglarvene å utvikle seg.
  • Myggen tiltrekkes av lys i skumringen. Lyset bør derfor ikke slås på før dører og vinduer er lukket.
  • Hotellrom med klimaanlegg er vanligvis myggfrie.
  • Myggen flyr sjelden høyere enn til annen etasje.

Personer som tidligere har vært smittet med en serotype (undergruppe) av dengueviruset, har økt risiko for å utvikle DHF dersom de senere blir eksponert for en annen serotype. Disse bør være særlig påpasselig med god beskyttelse mot myggstikk dersom de på nytt reiser til endemiske områder.

For mer informasjon: http://www.fhi.no/

Chikungunyafeber

Chikungunyafeber, eller Chikungunyavirus-sykdom, er en virussykdom som overføres med mygg (Aedes-mygg) som biter også på dagtid. Sykdommen forekommer i Afrika, Asia og på det amerikanske kontinent.

Inkubasjonstid er 2-10 dager, vanligvis 3 dager.

De fleste som blir smittet får ingen symptomer. Ved symptomer er de vanligste: feber, hodepine og ledd- og muskelsmerter. Hos friske personer vil sykdommen normalt gå over av seg selv. 12-14% av de smittede får et mer kronisk forløp med langvarige leddsmerter som kan vare i flere måneder.

Det finnes ingen vaksine eller spesifikk behandling av sykdommen.

Forebyggende tiltak

Ved opphold i endemiske områder bør man unngå myggstikk ved å tildekke kroppen godt med sokker, langbukser og langermete plagg, samt bruke myggmidler og myggnett.

For mer informasjon: http://www.fhi.no/

Andre myggoverførte sykdommer

Det finnes flere andre typer myggoverførte sykdommer som gir liknende sykdomsbilder, som f.eks. bærplukkersyke, Ross-River feber, japansk enecephalitt og gulfeber, men de er alle sjelden forekommende i Norge og Europa.

Bærplukkersyke (Norden) (FHI)

Ross-River-feber (Australia) (FHI)

Japansk encephalitt (Sør-øst Asia, India, Kina, vaksine finnes) og andre myggorverførte encephalitter (FHI)

Gulfeber (tropisk Afrika, Sør-Amerika) (FHI)



Klikk her for å gå til forsiden for fagstoff Helse på Olympiatoppen sine nettsider. 

 

 

    Filer

    Ingen relaterte filer.